Klasseledelse og IKT

I en kronikk i fagbladet for lærere Utdanning er tittelen"Klasseledelse og IKT slik elever og lærere opplever det" (Utdanning, nr 17, 2011: 46-49). Denne kronikken peker på de utfordringene som ligger for lærere i et klasserom fylt av teknologiske hjelpemidler som Internett, mobiler og andre teknologiske nyvinninger som "trekker" elevens oppmerksomhet fra undervisningen. Deres hovedpoeng handler om hvordan klasseledelsen bær ses ut fra dagens teknologi. Det påpekes at klasseledelse handler om det det alltid har handlet om, nemlig tydelige regler og klart budskap i undervisningen. Dette er det samme med og uten IKT som hjelpemiddel i klasserommet. Det som derimot er utfordringen til læreren er å håndtere disse hjelpemidlene i sin undervisning og pedagogiske praksis i hverdagen.

"Gi oss papiret tilbake"-utsagnet bare bekrefter denne utfordringen. Forfatterne (Skaug & Tømte) snakker om falske diktomier. I dette legger de at debatten/refleksjonene rundt IKT i undervisningen ofte handler om enten eller-mentalitet. Altså at man setter opp to motsetninger mot hverandre der man enten er for eller imot facebook i undervisningen til eksempel. De reflekterer videre i at dette blir en falsk problemorientering fordi handlingsrommet er mye større enn for og imot bruk av hjelpemidlene (Utdanning, nr 17, 2011: 48). Man kan altså se for seg flere scenarioer der man benytter facebook til faglige aktiviteter med lærer til stede for eksempel.

Det som imidlertid blir mitt problem og som jeg må meddele mine lesere. Jeg er i utgangspunktet noe skeptisk til saksframstillingen i bladet Utdanning fordi det alltid blir snakk om "skyld" og "ansvar". Kronikken svarer delvis på hvem som har ansvar, men langer ut mot lærerutdanningen og snakker om riktig skolering og utdanning av kyndige personer i IKT. Jeg er i utgangspunktet uenig i å se en slik sak som en utfordring der noen har "skyld" eller "ansvar". Min påstand er at vi alle har et ansvar for å utdanne både oss selv og andre i bruk av teknologi. Både i undervisning og ikke minst i de driftsmessige sidene i vår organisasjon. Jeg vil komme tilbake med mer teori om emnet, men jeg spør meg selv. Hva skal jeg som skoleleder gjøre for å få en god debatt/refleksjon på min egen enhet rundt dette?

Litteratur/tidsskrift:
Utdanning, nr, 17, 21.oktober, Oslo, 2011

Få tilbake papiret!

I fellestid ble det nok en gang diskutert pc-parken og hvordan den skal disponeres. I tillegg kommer den alltid så velkjente klagesangen over hvor dårlig skolens LMS fungerer for lærere og elever. Dessverre bærer denne debatten preg av hvor problematisk hverdagen er og hvor vanskelig det er å bruke pc på skolen vår. Lærerne sier at man med vårt system kvier seg for å ta ut pc'er og at halvparten ikke fungerer når de skal. Da blir dette brukt som et argument for at itslearning ikke fungerer heller. Den dominerende bevisstheten om itslearning er at det er en plattform der man kan gi tilbakemeldinger til foreldre om fravær/anmerkninger og planer. Derfor kommer selvsagt innspillet; "kast hele greia ut, og gi oss papiret tilbake!".

For meg blir dette den ultimate "payback" for de som tror pc i skolen "vil gå over". Samtidig synes jeg det viser hvor kompleks skolelederrollen er i denne fasen av arbeidet. IKT i skolen er så viktig at man har en egen plan for hvordan dette området skal integerers i det enkelte fag i Kunnskapsløftet.

Jeg vil invitere mine lesere til å bli med i denne refleksjonen. Jeg ønsker å se på hvilke faktorer som spiller inn når lærere skal bruke IKT i undervisningen sin. Engelien, Johannesen og Nore snakker i sin artikkel om TPACK (Erstad & Hauge, 2011). Her er det snakk om hvor lærerens bevissthet ligger. Tidligere har læreren sett sin undervisning ut fra et pedagogisk og innholdsmessig perspektiv. I den nye hyperkomplekse teknoligiverden finnes det en teknologisk dimensjon, som igjen må integreres i disse to. Dermed får vi et pedagogisk-teknologisk perspektiv og et innholds-teknologisk perspektiv. I kjølevannet av disse perspektivene på undervisning kommer også lærerens teknologiske kunnskap. Alle disse faktorene er med på å bestemme hvordan lærerens undervisning legger opp til arbeid med IKT. Tilbake til han som kom med uttalelsen over, så kan man trygt si at det er et stykke til han ser sin undervisning ved hjelp av teknoloigiske hjelpemidler. For ham er utgangspunktet MYE ekstraarbeid og MYE vanskeligere enn papiret. Her er det mye som skal gjøres!

Litteratur:
Ola Erstad og Trond Eiliv Hauge; "Skoleutvikling og Digitale Medier", Gyldendal, 2011