Overskriften til dette innlegget er tat fra det velkjente bladet Utdanning (nr. 19, 18.november 2011). Artikkelen jeg henviser til har den nette tittelen "-Vi har ikke lært nok om IKT". Igjen kjenner jeg at jeg blir "opptrekt" av hele vinklingen, men som vanlig må jeg ta meg selv i nakken og tenke litt over hva som faktisk påpekes. Artikkelen peker på lærerutdanningen og hvilken kompetanse den gir nyutdannede lærere. Den problematiserer kompetansen lærerne får fra disse institusjonene og bruker eksempel fra den slående tittelen Fyrstikkaléen skole, som er en 8.-13.trinns skole. Utstyret er tipp topp, men bruken er langt fra systematisk nok. Da stiller jeg spørsmålet: hvordan kan økt kompetanse til nyutdannede lærere hjelpe denne skolen?
Jeg kan ikke se at det vil ha noen innvirkning at institusjonene "oppgraderer" sin opplæring av studentene skal ha noen som helst effekt for hverken denne skolen eller min skole. I Ola Erstads bok "Digital Kompetanse i Skolen" snakkes det om kompetansebegrepet. Kompetanse er ifølge den ene artikkelen en form for handlingsberedskap og dømmekraft som setter oss i stand til å vurdere kompleksiteten innenfor et gitt fagfelt (Erstad, 2.utg, 2010: 95). Jeg får lyst til å ta et lite filosofisk sideblikk på det hele. Når kompetanse kan beskrives på en slik måte, er det også interessant å se på hvordan kompetanse kan erverves. Igjennom tidene har vi sett ulike oppfinnelser komme og gå. Noen gode og noen svært dårlige. La oss ta røyken. For 40 år siden kunne man røyke på tv under politiske debatter uten at noen stilte spørsmålstegn ved det. Forskningen hadde ikke kommet langt og røyken hadde eksistert i mange tiår før dette. Når man da fant ut at røyken var kreftframkallende, så tok det oss rundt 35 år før vi fant ut at den måtte begrenses med lover og forskrifter. Mitt poeng er at handlingsberedsakpen til det norske folk tok rimelig lang tid å erverve seg, eller hva?
Trekker man en parallell til den digitale verden så er vi egentlig kun i en startfase av evolusjonen. Hvor i all videste verden mener vi at vi har handlingsberedskapen vår? Internett har eksistert siden midten av 90-tallet og Windows sliter enda med å holde sine systemer stabile nok uten å krasje en gang i blant noe jeg mener er totalt uakseptabelt, men det perfekte operativsystemet finnes enda ikke. Dermed blir min konklusjon. Kan man egentlig snakke om en eksakt kompetanse når nyvinningen egentlig i et røykelovsperspektiv er så ungt?
Svaret mitt er delvis ja, men mitt hovedpoeng er å problematisere kompetansebegrepet som brukes. Det denne filosofiske tanken gir meg er at det for meg er problematisk å snakke om en handlingsberedskap rundt IKT i skolen. I min videre lesing må jeg allikevel i mitt stille sinn innrømme at man som skoleleder kan inneha en handlingsberedskap for hvordan IKT-arbeidet på en skole skal foregå.
Det jeg imidlertid kommer fram til i min tolkning av Erstads artikkel er at man snakker om en tosidighet i kompetansebegrepet eller digital kompetanse som han sier (Erstad, 2.utg, 2010). Den ene siden er kunnskapen om de enkelte programmene, internettsidene og operasjonene disse verktøyene inneholder. En helt annen side av saken er hvordan disse verktøyene kan benyttes i undervisningen til den enkelte lærer. Ut fra skolelederperspektivet ved min skole vil jeg vurdere situasjonen som ganske kompleks. Vi har lærere som kauker "gi oss papiret tilbake" og vi har de som legger fram de nye nettløsningene til google, itslearning og andre pedagogiske nettsider på fellestid.
Ut fra meg selv så har jeg tilegnet meg kunnskapen om programmene i Windows og Internett selv ved å bruke verktøyene daglig. Dette er en kompetanse vi neppe kan tilegne oss på annen måte heller, og for "gi oss papiret tilbake"-gruppen så er det nok denne metoden som gjelder. Bruk programmene selv. HVER DAG! Her kan jeg støtte meg til relevant litteratur også; "Kunnskap om og innsikt i de ulike teknologiene kommer gjennom praktisk bruk i de reelle arbeidssituasjonene" (Erstad & Hauge, 2011: 68).
Dette sier meg at jeg som skoleleder må invitere i min måte å lede på at det brukes digitale verktøy. Jeg må altså "inkludere" teknologien i min kommunikasjon og relasjon til personalet. Bruke mail, forvente at mail blir brukt av den enkelte. Hvis jeg ønsker økt kompetanse på bruk av Internett vil det være en fordel å invitere lærerne på mitt trinn til å bruke verktøyet. Ett eksempel kan være å bruke google dox til å utveksle ideer rundt drift av trinnet. Kanskje jeg kan "ta litt av" og foreslå en egen lukket facebookgruppe der vi reflekterer generelt om pedagogisk utvikllingsarbeid. Man kan riktignok ikke diskutere saker som omhandler elever, men det er mye annet som kan kommuniseres gjennom slike kanaler.
Når det kommer til den pedagogiske bruken av IKT, er min påstand at kompetansen allerede er der. Det vil si at man som lærer innehar en viss form for nysgjerrighet i sitt virke og leter etter måter å gjennomføre undervisningen sin på. Elevene ved min skole bruker allerede word, excel og itslearning. Her handler det om å vise til gode eksempler og ikke minst anskueliggjøre potensialet dette har for den enkeltes undervisning. Dessverre er det slik at man ikke benytter verktøyene før man selv har gjort det mange ganger. Dermed må jeg først hente fram den interessen før vi tar fatt på de pedagogiske utfordringene. Man kan ikke lenger planlegge undervisning etter den gamle didaktiske relasjonsmodellen. Her må man bruke den som inkluderer IKT (Erstad & Hauge, 2011: 35). Kompetansen må altså erverves av den enkelte og det hjelper ikke oss en centimeter hva NTNU eller HiST gjør med sine studieprogram. På sikt vil det nok skje en endring, men da må vi ta på oss framtidsbrillene og snakke 15-20 år fram i tid. Jeg mener jeg ikke kan vente så lenge!
Litteratur:
Ola Erstad; "Digital Kompetanse i Skolen", Universitetsforlaget, 2.utgave, 2010
Ola Erstad & Trond Eiliv Hauge; "Skoleutvikling og digitale medier", Gyldendal, 2011
Tidsskrift:
Utdanning; nr 19, 18.november, Oslo 2011
Godmorgen Mr Olsen. Har ikek sjøl fått lest artikkelen i Utdanning ennå, men den ligeger høyt i bunken. Når det gjleder "papirtigrene", er du på rett spor: få dem i gang med digitale applikasjoner som ikke virker skremmende fordi de kanskje støtter opp om papirbasert praksis som de tror på. Bedre å starte med noen konkrete gjøringer enn å bli sittende fast i alt for alnge og omstendelige diskusjoner om hva man bør eller kan gjøre.
SvarSlettOgså når det gjelder deg som leder og rollemodell, har du helt rett: du må ta teknologien i bruk. Informer digitalt, ikke bruk de gamle posthyllene lenger osv.
Forstår jeg deg rett når jeg oppfatter at lærernes digitale kompetanse ikke er noen utfordring, slik du ser det? Her tror jeg din viktigste lederoppgave ligger i å støtte utviklingen av en nysgjerrighetskultur som inspirerer lærerne til å finne nye svar på spøsmål av typen: hvordan kan vi bruke digitale hjelpemidler slik at elevene blir enda mer motiverte? Slik at de lærer enda mer og bedre? Og hva er det egentlig viktig at de lærer? hva lærer de bedre med bruk av ulike digitale teknologier enn på "gammelmåten"? Med dette arbeidet kommer vi neppe i mål. Det du sier tidligere i innlegget ditt, tyder på at du har noen lærere i kollegiet som ennå har litt å gå på mht utprøvende nysgjerrighet?
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg har stor tro på at du som skoleleder tar verktøyene i bruk sjøl, selv om du risikerer ekstra motstand fra de som vil ha papiret tilbake. Dessuten må det være lov å prøve og feile. Jeg har som deg lært meg det aller meste selv, i trua på at jeg ikke kan gjøre så mye galt. Og så tenker jeg at når ei godt voksen dame som jeg kan klare det, kan alle de andre også.
SvarSlettEr også helt enig i det Kjell Atle sier - nysgjerrighetskulturen er viktig å dyrke frem. Jeg mener jeg må vise de gode eksemplene. Og så risikerer jeg at noen vil se det som en trussel også - "Hva i all verden blir nå forventa av meg? Ligger det et krav til at jeg skal gjøre det samme?" Dessuten gjelder det å omgå Janteloven, som også fins i skolen, dessverre. Men dersom du som skoleleder er tydelig på at det er den vegen du ønsker å gå, må vi bare ta også de negative.
Og så tilbake til læring igjen - vi vil ha mest å tjene på at lærernes og elevenes bruk av IKT fremmer læring. Om vi ikke klare det, tror jeg ikke vi kommer så mye lenger.