onsdag 9. november 2011

Skolelederens ansvarlighet i utviklingen av IKT-arbeidet

Etter den siste kommentaren til Kjell Atle på mitt siste innlegg måtte jeg gå i tenkeboksen. Ansvaret er og blir skolelederens. Så enkelt og så vanskelig. Det enkle er at man må ta ansvaret, men det store spørsmålet for meg blir hvordan. Min dharma for skoleledelse har i dette studiet vært: "å skape felles forståelse". Dette er en læresetning jeg har funnet i mange av de artiklene jeg har lest. Læresetningen er enkel, men handlingene er mange og ulike fra situasjon til situasjon.

I IKT-arbeidet på skolen viste jeg i forrige innlegg til en praksis man ikke kan akseptere.Trond Eiliv Hauge bruker en modell i sin artikkel der han viser til det jeg vil kalle kompleksisteten i et slikt arbeid. Modellen viser hvilke komponenter som er i sving når man skal jobbe IKT-basert i skolen og utvikle praksis i organisasjonen (Erstad & Hauge, 2011: 77-78). I mine refleksjoner når jeg leser så kommer tanken opp om at; "oi, her har vi en lang vei å gå mot å skape den felles forståelsen om systematisk IKT-arbeid og opplæring ved skolen vår". La meg utdype mine tanker. I modellen festes blikket mitt mest på "Mål: Læring med IKT, nye integrerte praksiser" (Erstad&Hauge, 2011: 77).

Når jeg leser dette så tenker jeg at målsettingen med arbeidet mitt ved min skole må være at lærerne bruker verktøyene hensiktsmessig og ikke har anledning til å vike unna. Dermed blir jo eksemplet der IKT-ansvarlig har tilfeldige "workshops" med elevene en total skivebom. Ikke for å nevne veien til nirvana - felles forståelse for bruk av IKT i opplæringen av elevene. Det er lett å tenke at man har Opplæringsloven i hånda og kan vifte med den til lærerne, men motargumentet vil alltid handle om tid, opplæring og ikke minst kompetanse hos den enkelte. Det er da jeg tenker i mitt stille sinn at man "taper" diskusjonen før den har begynt. Vi er jo ikke en gang enige om målet - nye integrerte praksiser. -Dette skal jo berike undervisningen og ikke redusere den eller skape en debatt om arbeidstid og kompetanse. Det er pedagogikk vi snakker om, for svingende!

Derfor blir det min oppgave å skape en debatt om pedagogikk og hvilke metoder vi skal benytte i undervisningen vår og ikke en refleksjon om kan/ikke kan. Barack Obama sier "Yes, we can!". Han fikk en hel nasjon til å tro på det. I mitt stille sinn er det dit jeg vil. En felles forståelse for at IKT i undervisningen ikke betyr masse arbeid og debatt om kompetanse, men at vi skal prøve ut og komme oss av sted!

Hauge argumenterer videre og sier: "Det er nødvendig at ledelsen sørger for å forankre IKT-arbeidet i vitale arbeidsenheter i organisasjonen, som skoleledergruppen, lærerteam og arbeidsfellesskap med elevene, der erfaringer kan bli delt og reflektert over, samt løftet videre i organisasjonen. Erfaringene må sammenveves institusjonelt. Vi kan lære av reformforskning i skolen som understreker behovet for å organisere profesjonelle dialogforum for å skape tillit til utviklingsprosessene (Erstad & Hauge, 2011: 77-78).

Litteratur:
Trond Erstad og Trond Eiliv Hauge "Skoleutvikling og Digital Kompetanse", Gyldendal, 2011

4 kommentarer:

  1. Jeg er utrolig enig i det du skriver her Gøran. Både i forhold til det du skriver om forankring og happenings. Det er utrolig mange undersøkelser som har vist at tilfeldige og impulsive handlinger ikke har noen slags effekt, annet enn der og da. Altså ingen varig endring. Utfordringen, slik jeg ser det, er å ha nok is i magen til å sette av nok tid til å faktisk enes og komme lenger i diskusjonene enn at man bare peker på de utfordringene som ligger i veien. Jeg har tro på at felles utgangspunkt og grundig refleksjon kan føre arbeidet videre og inn i det som til slutt skal bli god praksis med fokus på læring.

    SvarSlett
  2. Sitter på toget, på vei hjem etter Skoleledersamlingen på Lillestrøm. Skal nok ha litt tid til å la de mange inntrykk synke, men når jeg leser Gørans innlegg vedr. ansvarlighet og mål, kommer noen av fjellklatrerens (hva var nå navnet igjen), meg i hu. Vedrørende arbeidsmetodene, og ansvar pekte han på følgende viktige faktorer:

    1. Se mål og utfordringer sammen
    2. Finne løsningene sammen
    3. Plassere ansvaret sammen
    4. Gjøre det som vi ble enige om
    og endelig
    5. Rutiner for å fange opp avvik underveis.

    Er dette punkter du i lys av eget innlegg kan kommentere på?

    SvarSlett
  3. Jeg ser samme utfordringene som du gjør, og er enig i kommentarene så langt. Og så ser vi alle motforestillingene samtidig, og alt det som lærerne betrakter som tidstyver. For noen vil dermed IKT bare være et ekstra heft - de gjør likevel som de alltid har gjort. Mange vil tenke hva de har igjen for det - og så handler det kort sagt, men likevel så vanskelig både å formidle og forstå, om elevenes læring. Jeg leste med glede vår forelesers artikkel i Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen. Den heter IKT i skolen - anbefales!

    SvarSlett
  4. Hei MrOlsen og alle dere andre. Felles forståelse er et vakkert mål, men er ofte vanskelig å skape hvis den ikke kan funderes i felles praksis. Noen ganger er det slik (kanskje til og med alltid?) at handlingen kommer før ideen. Derfor: ikke nøl med å sette i gang undervisningshandlinger med IKT, men vær nøye med å diskutere hva som skjedde, hvordan og hvorfor. Denne diskusjonen må du som leder holde liv i, og den går ikke over. Aldri. Så kan du håpe på at fellesforståelsen vokser fram etter hvert. Og hvis vegrerne skaper vesentlige problemer, er det en lederutfordring å kvitte seg med dem. Og til LurenDreyer: fjellklatreren het Jon Gangdal.

    SvarSlett