onsdag 2. november 2011

Skolelederens utfordringer

Jeg ser av kommentarene fra sist innlegg at det er mange måter å se disse utfordringene man har i hverdagen på. For meg er det slik at jeg ikke ser på utfordringene som "skyld" for noe som har gått galt, men heller at det er et spørsmål om ansvar. Hvem har ansvaret? Og hvem skal ta ansvar?

Engelsen og Rønsen snakker om forutsetninger for å lykkes i utviklingsarbeidet. Man må føle at man mestrer de digitale verktøyene ogat det blir skapt faglig legitimitet for IKT gjennom fagene (Erstad & Hauge, 2011:126). Jeg ser at dette har to dimensjoner når man knytter dette til hverdagen man har som skoleleder. Den ene er behovet for skolering som den enkelte har på individuelt plan og den andre dimensjonen handler om legitimitet eller som jeg vil kalle det - hvorfor bruke IKT i undervisningen?

Behovet for skolering er etter min erfaring individuelt. Noen har skrevet i word, brukt internett og andre programmer med stor selvfølgelighet i mange år, mens andre har angst for å i det hele tatt åpne windows. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har foretatt en kartlegging på hvor kompetansen befinner seg i personalet. Svaret er det samme hver gang; noen kan mye, mange kan litt og noen kan ingenting. Kommunen prøvde å kjøre et program for noen år tilbake der ansatte fikk anledning til å sertifisere seg til å få en egen laptop. Sertifiseringen foregikk på nettet og man måtte vise fram bevis for hva man kunne for å få pc. Dette systemet ble avviklet fordi det tok for lang tid for alle å bli sertifisert. Altså en noe mislykket strategi.

Noe av svaret ligger slik jeg ser det i den andre dimensjonen. Legitimiteten for faglig bruk av IKT i undervisningen. Excel-programmet i matte er et perfekt eksempel på dette. Ved matteeksamen de siste årene har noen av oppgavene vært såkalt excel-basert. Dette forutsetter at elevene kan verktøyet og for at elevene skal kunne det, må lærerne kunne det. Da eksamen var et faktum viste det seg at elevene på langt nær hadde den forståelsen for dette verktøyet. Resultatet var at de brukte uforholdsmessig mye tid på å gjøre disse oppgavene fordi de måtte "lete" i menyene i programmet. Et litt vanskelig eksempel på at legitimiteten er der, men det mangler en forståelse for hvordan opplæringen bør skje. I etterkant viste det seg at mattelærerne enkelt ga "ansvaret" for excel-opplæringen til vår IKT-ansvarlig. Dermed ble programmet gjenstand for "workshops" et par ganger det siste halve året av ungdomstrinnet. Det vil derfor være interessant å se på hvilket ansvar har lærerne og hvilket ansvar skal jeg som skoleleder ta.

Litteratur:
Ola Erstad og Trond Eiliv Hauge; "Skoleutvikling og Digitale Medier", Gyldendal, 2011

2 kommentarer:

  1. Som profesjonsutøvere har lærere et klart ansvar for at de utøver sin profesjon i samsvar med det regelverket som gjelder. Læreplanene er lærernes stillingsinstruks, og norkse læreplaner er ambisiøse når det gjelder ferdigheter i bruk av digitale teknologier. Som leder er det ditt ansvar å sørge for at undervisnigen gis i samsvar med læreplanene. Det kan ikke delegeres til en IKT-ansvarlig. Så enkelt, og så vanskelig ...

    SvarSlett
  2. Jeg kjenner meg igjen, ja! Men vi opplevde nok at eksamen (og lærere har respekt for hva elevene kan møte der) ble styrende, ikke minst når vi fikk tilbakemelding skriftlig fra sensorene om hva elevene våre ikke kunne når det gjaldt bruk av nettopp regneark til oppgaver på eksamen. Og jammen gikk eksamenssekretariatet ganske langsomt framover. De første årene var det valgfritt, men nå må elever. Dermed satte vi i gang opplæring av matematikklærerne, og de ville lære! Tilbakemeldingen var helt nødvendig for oss for at vi skulle få det til.

    SvarSlett