Nysgjerrighet som strategi

I mitt avsluttende innlegg for denne gang vil jeg rette oppmerksomheten til det Kjell Atle snakket om i sin kommentar til det forrige innlegget mitt. Det å appellere til nysgjerrighet og "lek" med verktøyene som IKT representerer. På min arbeidsplass er vi som ledelse utfordret på mange fronter når det kommer til IKT og undervisning. Det første er den materielle tilgangen til den enkelte lærer. Vi har rundt 50 pc'er pr trinn, som har totalt 150-160 elever. Det vil si at alle elever kan ikke bruke pc i alle timer hver dag. Vi må dele! Samtidig er tilgangen regulert ved at de må hente ut en nøkkel for å få åpnet det velkjente "pc-skapet". Mange bruker dette som et argument mot å benytte teknologien i sin undervisning.

Erstad påpeker i sin "epilog" at vi nå står ovenfor en utfordring når de store prosjektene som lå utenfor planverkene ble driftet i skolesystemet fram til K-06. Nå er vår IKT-satsing befestet gjennom de grunnleggende ferdighetene i det enkelte fag (Erstad & Hauge, 2011). Tidligere fantes det program for hvordan man skulle implementere dette i skolen, og jeg kan selv henvise til egne erfaringer her der vi som lærere måtte sertifiseres til å motta egen pc. Nå er det sliki at denne sertifiseringen er fjernet og det er en selvfølge at alle ansatte over 50% skal motta en egen jobb-pc.

Vårt alibi er at de grunnleggende ferdighetene skal sikre inkludering/trening i alle fag. Dermed skal dette logisk sett fungere slik at alle lærere må bruke IKT i sin undervisning for å oppfylle Kunnskapsløftet. Er det så enkelt? Nei, dessverre. Jeg har en god stund reflektert over hvorfor lærere ikke i større grad anvender teknologien i sin egen undervisning. Vi sikrer en viss måloppnåelse med aktiv bruk av LMS. Det fungerer allikevel som en avansert kommunikasjonskanal der planer, anmerkninger, fravær og karakterer legges ut. Det jeg prøvde å resonnere meg fram til i forrige innlegg var å se på dette som den virkelige utfordringen. På min enhet er det stor variasjon i bruken av IKT som didaktisk virkemiddel.

En side er den enkeltes ansattes realkompetanse på bruk av teknologiene, men en annen side er hvordan man bruker det i undervisningen. Erstad snakker i sin bok "Digital Kompetanse i Skolen" om ulike perspektiver på hvordan IKT kan benyttes i den pedagogiske pedagogiske praksisen. Han beskriver en praksis der skolens lærere sammen er innovatører i sin egen pedagogiske praksis og skaper nye undervisningsformer ved å integrere IKT som en del av det didaktiske opplegget (Erstad, 2010). Ved min enhet er vi milevis unna en slik virkelighet. Det jeg imidlertid tenker om dette er at nysgjerrigheten til lærerne på min skole ikke er nok stimulert slik den er på Huseby ungdomsskole.

Jeg foreslo å invitere til arbeid med google dox og andre verktøy sammen med mine lærere på trinnet for å skape en økt kompetanse i bruken. Samtidig er jeg fristet til å skape en diskusjon sammen med mine lærere om hvordan vi kan skape tverrfaglige prosjekter med våre elever som involverer IKT eller arbeid med digitale medier, som de også blir omtalte som (Erstad, 2010: 130). Refleksjonen ønsker jeg skal handle om å skape et prosjekt/temaarbeid som omhandler å bruke teknologi for å aktivisere elevene i større grad. Jeg er så heldig at jeg har ressurser i lærerne på trinnet som ønsker å jobbe med dette, men som ikke blir spilt på til vanlig i hverdagen. Her tenker jeg at det er litt å hente. Et prosjekt kan være å skape noe ut av temaet 2.verdenskrig. Her ligger det så mange "opplevelser" og myter/legender som det kan lages film/hørespill/digital storytelling om. Det som er interessant er at vi ofte er kreative når det kommer til selve undervisningen, men vi blir litt sånn reserverte når vi skal inkludere IKT i denne brøken. Det trenger vi ikke å være.

De lærerne som ikke føler seg komfortable i denne settingen vil også kunne lære noe om dette hvis man gjennomfører det sammen med andre som har kompetanse. Derfor ser jeg et "vindmølle"-potensiale i dette arbeidet framover. Jeg vil defintivt ha en målsetting om at vi i løpet av dette skoleåret har et prosjekt på trinnet som involverer bruk av IKT på en didaktisk måte. Det som er så spennende etter denne refleksjonen er at det ikke finnes noen fasitsvar på hva som er korrekt. I framtida vil vi nok komme borti mange forskningsrapporter som vil fortelle oss noe om det, men akkurat nå er vi inne i ei tid der vi kan eksperimentere og finne egne veier.

Halvorsen og Hoff viser til i sin forskning om dataspill også er en invitasjon til "leken" (NTNU, 2011). Det er imidlertid tvilsomt at jeg som fagleder kan selge inn at vi skal ha et "lan"-party i beste skoletid, så er tanken besnærende fordi man kan vise til så utrolig mange perspektiver i det å bruke IKT som et virkemiddel i undervisningen. I mitt stille sinn tenker jeg at å la elevene få spille dataspill og deretter reflektere over hvilke sosiale prosesser som har foregått mens man holder på er en meget interessant samfunnsfaglig refleksjon både for lærere og elever. Jeg velger å framheve dette som et poeng nettopp fordi teknologi handler om muligheter og ikke begrensninger. Og når det kommer til dataspill er vi stort sett opptatt av begrensninger, noe artikkelen også peker på. Men vi snakker neppe om å oppfordre til misbruk her, men snarere om en refleksjon over det som faktisk foregår i en slik prosess. Jeg blir i hvert fall nysgjerrig og blir jeg det så kan det hende at flere blir det.

Da vil jeg bare legge til at det har vært spennende å skrive blogg i høst. Jeg har bestemt meg for å fortsette dette framover også. Jeg vil takke alle de som har kommet med kommentarer så langt. De har hjulpet meg i lesingen og jeg håper vi fortsatt kan kikke innom hverandre selv om denne modulen går mot sin slutt.

Litteratur:
Ola Erstad & Trond E. Hauge; "Skoleutvikling og Digitale Medier", Gyldendal 2011

Ola Erstad; "Digital Kompetanse i Skolen", Universitetsforlaget, 2.utgave, 2010
Kompendium, Modul 7, NTNU, september 2011