I fellestid ble det nok en gang diskutert pc-parken og hvordan den skal disponeres. I tillegg kommer den alltid så velkjente klagesangen over hvor dårlig skolens LMS fungerer for lærere og elever. Dessverre bærer denne debatten preg av hvor problematisk hverdagen er og hvor vanskelig det er å bruke pc på skolen vår. Lærerne sier at man med vårt system kvier seg for å ta ut pc'er og at halvparten ikke fungerer når de skal. Da blir dette brukt som et argument for at itslearning ikke fungerer heller. Den dominerende bevisstheten om itslearning er at det er en plattform der man kan gi tilbakemeldinger til foreldre om fravær/anmerkninger og planer. Derfor kommer selvsagt innspillet; "kast hele greia ut, og gi oss papiret tilbake!".
For meg blir dette den ultimate "payback" for de som tror pc i skolen "vil gå over". Samtidig synes jeg det viser hvor kompleks skolelederrollen er i denne fasen av arbeidet. IKT i skolen er så viktig at man har en egen plan for hvordan dette området skal integerers i det enkelte fag i Kunnskapsløftet.
Jeg vil invitere mine lesere til å bli med i denne refleksjonen. Jeg ønsker å se på hvilke faktorer som spiller inn når lærere skal bruke IKT i undervisningen sin. Engelien, Johannesen og Nore snakker i sin artikkel om TPACK (Erstad & Hauge, 2011). Her er det snakk om hvor lærerens bevissthet ligger. Tidligere har læreren sett sin undervisning ut fra et pedagogisk og innholdsmessig perspektiv. I den nye hyperkomplekse teknoligiverden finnes det en teknologisk dimensjon, som igjen må integreres i disse to. Dermed får vi et pedagogisk-teknologisk perspektiv og et innholds-teknologisk perspektiv. I kjølevannet av disse perspektivene på undervisning kommer også lærerens teknologiske kunnskap. Alle disse faktorene er med på å bestemme hvordan lærerens undervisning legger opp til arbeid med IKT. Tilbake til han som kom med uttalelsen over, så kan man trygt si at det er et stykke til han ser sin undervisning ved hjelp av teknoloigiske hjelpemidler. For ham er utgangspunktet MYE ekstraarbeid og MYE vanskeligere enn papiret. Her er det mye som skal gjøres!
Litteratur:
Ola Erstad og Trond Eiliv Hauge; "Skoleutvikling og Digitale Medier", Gyldendal, 2011
Som du sikkert har gjort dine kolleger klar over,så er det ganske enkelt ingen opsjon å kaste ut "heile greia". Læreplaner har lovs kraft. Du har sikkert noen i kollegiet med en mer positiv holdning til teknologiene. Jeg ville ha alliert meg med dem i en drøfting av tema som: hva skal vi gjøre her på skolen for å imøtekomme læreplanenes krav (på VÅR måte)? hvilke realistiske mål kan vi sette oss? hvordan kommer vi videre? kanskje det er riktig å dempe kravene til bruk av It's learning hvis dette oppleves som så problematisk? Og kanskje først av alt; hvordan kan vi få nett og maskiner til å virke som de skal når lærerne og elevene skal bruke dem?
SvarSlettKjenner igjen disse utfordringene! Dersom det jobbes bevisst og systematisk med en kulturendring i en organisasjon, viser forskning at det vil ta ca 5 år før endringen er implementert og satt seg. Dessverre tror jeg nok ikke at vi klarer å få med alle, uansett grundig og riktig arbeid. Likevel vet vi at faktorer som fremmer endring er blant annet hvordan leder legger fram, organiserer og setter krav til arbeidet som skal gjøres.
SvarSlettJeg er enig med Kjell Atle i at det kan være lurt å bruke de lærerne som er mest positive til å fronte bruken av data i undervisningen.En av de viktigste faktorene på vår skole, var entusiasmen rektor skapte rundt de digitale hjelpemidlene, samt fokus på at vi skulle ha høy kompetanse i kollegiet - og at vi skulle være stolte av det. Ingenting er mer frustrerende enn en maskinpark som ikke fungerer, så at nett og maskiner virker, er helt grunnleggende for at de negative kreftene ikke skal få rett. Er skolen bundet av avtaler, eller kan dere bruke elever, lærlinger eller andre til å vedlikeholde maskiner og finne feil?
SvarSlettDette er kjende tonar, men eg har aldri blitt beden om å gå tilbake til papiret igjen, heldigvis. Dersom teknologien ikkje fungerer, fungerer ikkje lærarane sitt arbeid heller, opplever eg. Men målet må jo vera at det skal fungera! Eg syntest det var interessant å lesa om dei "Digitalt kompetente skoler" som Ola Erstad skriv om (kap. 3 i Skoleutvikling og digitale medier).. Eg er også veldig overbevist om at vi får ikkje lærarane med på noko dei ikkje sjølv har tru på. Det finst fleire måtar å gje dei trua - som tidlegare kommentarar har nemnt: nokon trur meir enn andre, og trur dei nok, blir det lett smittsamt.
SvarSlett